Mozart og Beethoven

Mozart og Beethoven

Mozarts Klarinettkvintett i A-dur

Christine Bårreng Hansen (klarinett) og St. Croix strykekvartett

-kort pause-

Beethovens 1. symfoni i arrangement for pianotrio og fløyte av Johan Nepomuk Hummel

Kristin Hammerseth (fløyte), Per Lundberg (klaver), Brage Sæbø (fiolin) og Åsne Volle (cello)

————

Kammerfest i Østfold startet i 2014, og hadde som utgangspunkt å formidle kammermusikk der blåsere og slagverkere var en sentral del av musikken. Med det konseptet, spiller vi ofte musikk som er skrevet i, eller ganske nær, vår egen tid.

Det er imidlertid ingen tvil om at Kammerfesten er forankret i den klassiske tradisjonen, og det er en fantastisk anledning vi presenterer to av de viktigste komponistene i musikkhistorien under årets festival.

Vi har med oss to av våre tidligere «Årets unge talent», nemlig fløytisten Kristin Hammerseth, og klarinettisten Christine Bårreng Hansen. Kristin var vårt utvalgte talent da vi første gang hadde en slik ordning, og Christine var med oss og spilte sammen med Engegårdkvartetten i 2016. De er nå i litt ulike faser i sine musikerkarrierer, der Kristin er fast ansatt som solofløytist i Stavanger Symfoniorkester, og Christine er frilansmusiker med erfaringer fra mange deler av norsk musikkliv i løpet av de siste årene. Hvis alt går slik vi håper, vil begge være en sentral del av Kammerfest i Østfolds kunstneriske utvikling de kommende årene!

I den første avdelingen av denne konserten får dere høre Christine Bårreng Hansen i samspill med St. Croix strykekvartett. Denne kvartetten består også av musikere med utspring i Østfold, og har sitt navn etter St. Croix-huset i Fredrikstad, der tre av de fire i kvartetten møttes og musiserte sammen i ungdommen. Christine og kvartetten spiller Mozarts Klarinettkvintett i A-dur, et verk skrevet i 1789, som er helt vesentlig i utviklingen av klarinetten, og for repertoaret som senere ble skrevet for instrumentet. Den har mange likheter med den kanskje enda mer berømte klarinettkonserten som Mozart skrev to år senere, og begge verk ble tilegnet klarinettisten Anton Stadler. Kvintetten har 4 satser – Allegro, Larghetto, Menuetto, og Allegro med variasjoner -, mens konserten har den tradisjonelle konsertformen med 3 satser. Mozarts arbeid med å skrive for klarinett, var så nært knyttet til Anton Stadler at han i et brev datert april 1790 kalte sin klarinettkvintett for Stadler-kvintetten. Det er selvfølgelig et helt sentralt verk for alle klarinettister, men det er også et av de aller mest spilte og best likte musikkstykker i kammermusikkens historie!

Etter en kort pause, får de fleste være med på en helt ny opplevelse. At Beethovens første symfoni vakte oppsikt da den ble spilt første gang i april i året 1800, kan i dag synes merkelig. Men det var så mange detaljer som skilte seg fra det hans forgjengere, og klare forbilder på mange vis, Joseph Haydn og W. A. Mozart, og disse detaljene opplevdes veldig sterkt for tilhørerne. For eksempel kan innledningen av symfonien i ettertid ansees å være som en spøk, en humoristisk vri for å sette publikum på prøve. Selv om både Haydn og Mozart lekte med tonearter, og begge var sanne virtuoser med tanke på komposisjonsteknikk, var de relativt tro til – og tydelige rent audutivt på – en hovedtoneart i sines verk og satser. Her i sin første symfoni, utfordrer Beethoven publikum med én gang! Gjennom hele den rolige innledningen forvirrer han oss ved å spille seg bort fra hovedtoneajrten (C-dur), og det er ikke før vi kommer til det raskere tempoet – Allegro Con brio – at vi alle kan føle en slags tonal ro. Men den varer ikke lenge, for Beethoven tilfører noe helt nytt i symfonienes verden med hyppig bruk av sforzandi, det vil kraftige ansatser og rytmiske betoninger som rykker i musikken åpen helt annen måte enn Haydn og Mozart.

I dag får dere en utrolig interessant utgave, nemlig den litt mindre berømte komponisten Johan Nepomuk Hummels utgave av Beethovens første symfoni. Hummel skrev arrangementer av Beethovens sju første symfonier (og av hans Septet, opus 20), for sin favorittbesetning: piano, fløyte, fiolin, og cello. Dette gjorde Hummel mellom 1825 og 1835, og det er stor sannsynlighet for at Beethoven ville anerkjent disse utgavene. Hummel var en god venn av Beethoven, og han var tidligere elev hos både Mozart, Haydn, og Antonio Salieri (som faktisk også var Beethovens komposisjonslærer en kort stund, og som noen vil huske ble – noe tvilsomt – framstilt som Mozarts nemesis i filmen Amadeus fra 1984).

Hummels utgave av Beethovens første revolusjonerende verk, får dere servert av Kristin Hammerseth, Brage Sæbø, Åsne Volle, og Per Lundberg. Det er ikke SÅ revolusjonerende i dag, så vi kan med rette ønske dere god fornøyelse!

Rull til toppen